Beleggingsprosessen for PU-belagte stoffer kan justeres på ulike måter for å oppnå spesifikke egenskaper som er ønsket for spesielle bruksområder. Ved å manipulere faktorer som typen polyuretan som brukes, påføringsmetoden, tykkelsen på belegget og tilsetning av kjemiske modifiseringsmidler, kan produsenter finjustere stoffets ytelse når det gjelder fleksibilitet, holdbarhet, tekstur, vannbestandighet og mer . Her er de viktigste måtene belegningsprosessen kan justeres på:
1. Type polyuretan (PU) som brukes
Polyesterbasert vs. Polyeterbasert PU:
Polyesterbasert PU har en tendens til å være mer holdbar, med bedre slitestyrke, men det kan være mer utsatt for hydrolyse (nedbrytning på grunn av fuktighetseksponering). Dette gjør den mer egnet for tunge bruksområder som bil- eller industribruk.
Polyeterbasert PU er mer motstandsdyktig mot hydrolyse, noe som gjør den ideell for utendørsutstyr eller produkter utsatt for fuktighet (f.eks. telt, ryggsekker). Den er generelt mer fleksibel og mykere enn polyesterbasert PU, og gir bedre komfort i klær eller lette produkter.
Tilsetningsstoffer og modifikatorer:
Ulike tilsetningsstoffer (f.eks. flammehemmere, UV-stabilisatorer eller myknere) kan blandes inn i polyuretanformuleringen for å justere de endelige egenskapene til belegget. Tilsetning av UV-stabilisatorer forbedrer for eksempel stoffets motstand mot nedbryting av sollys, mens flammehemmere gjør materialet egnet for brannsikre bruksområder.
2. Beleggingsmetode
Metoden som brukes for å påføre polyuretanbelegget kan påvirke teksturen, tykkelsen og andre egenskaper til det belagte stoffet:
Dip belegg:
Stoffet senkes i en polyuretanløsning og trekkes deretter ut, slik at belegget fester seg til stoffoverflaten. Denne metoden kan resultere i et tynt, jevnt belegg og brukes ofte for produkter som trenger å beholde fleksibiliteten samtidig som den gir grunnleggende vanntetting og mykhet.
Rullebelegg:
Denne metoden innebærer å føre stoffet gjennom en serie ruller som påfører et lag med polyuretan på stoffet. Den kan kontrolleres for å oppnå presis tykkelse og glatthet, noe som er nyttig for å oppnå en blank finish eller en jevn, slitesterk overflate. Rullebelegg brukes ofte til møbelstoffer eller produkter som trenger å opprettholde en jevn estetikk.
Spraybelegg:
En spraypåføring innebærer å spraye polyuretanet på stoffet i en fin tåke, som gir en mer variabel tykkelse og kan skape en strukturert eller matt finish. Denne metoden brukes ofte for produkter som krever mer fleksibilitet eller når et lett belegg er nødvendig, for eksempel i verneklær eller lett utendørsutstyr.
Skumbelegg:
Skumbelegg bruker et skummende lag av polyuretan som påføres stoffet. Skummet kan skape et mykere og mer smidig belegg, som er nyttig for bruksområder som krever komfort og myk berøring, som madrasser eller soveposer. Det kan også forbedre stoffets isolerende egenskaper.
Kalender:
Kalandrering innebærer å føre stoffet gjennom et sett med oppvarmede ruller under trykk for å påføre belegget. Denne metoden brukes ofte for å oppnå en jevn, høyglans finish og kan skape et mer stivt materiale. Det brukes ofte til industrielle applikasjoner, som presenninger, hvor holdbarhet og slitestyrke er nøkkelen.
3. Beleggtykkelse
Tynne belegg:
Tynne belegg (vanligvis påført ved bruk av metoder som dip eller spraybelegg) er ideelle for applikasjoner der fleksibilitet, mykhet og pusteevne er viktig. Et tynnere belegg gir større luftgjennomtrengelighet, noe som er ønskelig i utendørsklær, sportsklær og medisinske tekstiler der pusteevne er en prioritet.
Tynne belegg kan også resultere i et mer naturlig utseende og følelse, slik at stoffet opprettholder sin originale drapering og fleksibilitet.
Tykke belegg:
Tykkere belegg gir større vannmotstand, slitestyrke og strukturell styrke. Dette er ideelt for bruksområder som utendørsutstyr (telt, regnjakker), industrielle stoffer (presenninger, setetrekk) og bilmøbeltrekk hvor holdbarhet og motstand mot slitasje er avgjørende.
Tykkere belegg kan resultere i et mindre fleksibelt og mer stivt materiale, som kan være mindre behagelig for applikasjoner som krever nær kontakt med huden.
4. Herdeprosess (temperatur og tid)
Herdeprosessen (oppvarming av stoffet etter at belegget er påført) kan også påvirke de endelige egenskapene til stoffet betydelig PU-belagt stoff . Temperaturen og varigheten av herding bestemmer graden av tverrbinding i polyuretanet, noe som påvirker styrken, holdbarheten og elastisiteten til belegget.
Høyere herdetemperaturer og lengre herdetider fører vanligvis til et hardere, mer holdbart belegg, som er gunstig for tunge bruksområder.
Lavere herdetemperaturer eller kortere herdetider resulterer i et mykere, mer fleksibelt belegg, som er bedre for produkter som krever komfort og mobilitet, som klær eller medisinske tekstiler.
5. Overflatetekstur (matt, blank, strukturert, glatt)
Glatt eller blank finish:
En glatt eller blank finish oppnås gjennom metoder som rullebelegg eller kalandrering, og gir stoffet et estetisk, rent utseende. Det er også lettere å rengjøre og vedlikeholde, noe som gjør det ideelt for bruksområder som bilsetetrekk eller møbeltrekk.
En blank finish har også en tendens til å gi en glatt overflate, noe som kan gjøre materialet mer motstandsdyktig mot smuss og flekker.
Teksturert eller matt finish:
En teksturert eller matt finish kan lages ved å bruke teknikker som spraybelegg eller ved å endre beleggets formulering for å skape en mer taktil og naturlig overflate. Denne typen finish er ønskelig i mote og innredning, hvor estetikk og en mer naturlig følelse er viktig.
En matt eller strukturert finish kan også forbedre grepet til materialet, noe som gjør det mer egnet for bruksområder som sportsutstyr eller verneklær.
6. Legge til funksjonelle egenskaper
Vanntetting:
Ved å justere tykkelsen på PU-laget og bruke spesifikke kjemiske formuleringer, kan produsenter forbedre stoffets vannmotstand. Dette oppnås ofte ved å bruke hydrofobe PU-belegg, noe som gjør stoffet ideelt for utendørsutstyr som regnjakker, telt og vesker.
Pusteevne:
For å gjøre PU-belagt stoff mer pustende, kan produsenter justere porøsiteten til belegget eller innlemme mikroperforeringer. Dette lar fuktighetsdamp slippe ut samtidig som vannmotstanden opprettholdes, noe som er viktig for produkter som sportsklær, sportsklær eller medisinske plagg som krever både fuktighetskontroll og komfort.
Flammemotstand:
Tilsetning av flammehemmere til PU-belegget kan gjøre stoffet flammebestandig, noe som gjør det egnet for bruk i verneklær, brannsikre telt og arbeidsklær.
Antimikrobielle egenskaper:
Tilsetning av antimikrobielle midler til PU-belegget kan gjøre stoffet motstandsdyktig mot bakterievekst. Dette er spesielt nyttig i bruksområder som medisinske tekstiler, soveposer eller sportsklær der hygiene og luktkontroll er viktig.
7. Overflatebehandling etter maling (justeringer etter maling)
Preging eller utskrift:
Etter at PU-belegget er påført, kan produsentene prege eller skrive ut stoffet for å lage spesifikke mønstre, logoer eller teksturer. Dette kan være nyttig innen mote og merkevarebygging, hvor stoffet trenger både funksjonalitet og et særegent utseende.
Belegg med ekstra lag:
Noen ganger påføres et andre lag med polyuretan eller en annen polymer for å forbedre spesifikke egenskaper som styrke eller vanntetting. Dette kan øke den generelle ytelsen til stoffet, noe som gjør det mer egnet for krevende bruksområder som marine miljøer eller tungt arbeidstøy.